Følsomhetsanalysen er sterkt misvisende. Ås forsøker å tegne en kurve som viser hvilke kombinasjoner av avkastningskrav og restverdi som gir en nåverdi lik null (Eksempel 6.5).
Her angis prosjektets nåverdi på y-aksen, og det er misvisende. For 10 % avkastningskrav og en restverdi på 20 mill er nåverdien 8,7 - altså godt inne i det lønnsomme området. Ved hjelp av goal seek er det lett å søke seg frem til hvilken verdi på restverdien som kombinert med ulike avkastningskrav gir en nåverdi lik null. Grafen som da fremkommer vil være stigende og ikke fallende som her. Dette er naturlig siden økt restverdi er en fordel, mens økt avkastningskrav er en ulempe. En økning i avkastningskravet vil derfor kreve en økning også i restverdien for at nåverdien fortsatt skal være lik null. Derfor skal kurven være stigende og ikke fallende. Kurven Ås har laget kan sammenlignes med en isonyttekurve i et indifferenskart i mikroøkonomien. Langs en isonyttekurve er nytten konstant. Det er også nåverdien i diagrammet til Ås - konstant lik null. I mikroøkonomien er enheten på aksene antall enheter av to ulike goder. Derfor blir kurvene fallende; får jeg mer av en vare kan jeg akseptere mindre av en annen. I Tekstildiagrammet er det et gode (restverdi) og et onde (avkastningskrav) på aksene. Da må kurven være stigende.