Løsningsforslag c)

En reell diskonteringsrente på 7,5 % etter skatt er langt over risikofri rente etter skatt, som normalt ligger mellom 0 og 2 %. Spørsmålet er derfor om det er korrekt å bruke en risikojustert rente i en følsomhetsanalyse, slik som for Flytoget. Grunnlaget for et velfundert svar får du egentlig først i kapittel 7, men siste avsnitt i oppsummeringen av kapittel 6 (side 335) gir et hint.

Utgangspunktet er at vi ønsker å diskontere en usikker kontantstrøm med risikojustert rente. Denne diskonteringsrenten tar hensyn til risiko, dvs. til nettopp den mulighet at observert kontantstrøm kan komme til å avvike fra basistilfellets kontantstrøm.

Når nåverdieffekten av alternative avvik beregnes i følsomhetsanalysen, må det derfor ikke brukes en rente som er risikojustert, dvs. som allerede har belastet prosjektet for kostnaden ved mulige avvik fra basis. Gjøres det, blir det dobbelbelastning for risikokostnaden: først via risikojustert rente og deretter via selve følsomhetsanalysen.

På den annen side har vi heller ikke noen overbevisende teoretisk ryggdekning for å diskontere med risikofri rente, slik vi gjør hele veien i lærebokens kapittel 6. Risikofri rente er bare korrekt dersom den kontantstrømmen som diskonteres, er sikker, dvs. at ingen avvik fra basis er mulig. I så fall forsvinner imidlertid hele grunnlaget for følsomhetsanalysen: Det er bortkastet arbeid å gjøre følsomhetsanalyse i et risikofritt prosjekt. Grunnen til at vi har gjort det, er likevel at ved å bruke risikofri rente kan i de minste analytiker trekke inn nåverdieffekten av usikkerhet skjønnsmessig og intuitivt. Dette kan skje ved å redusere nåverdien ved risikofri rente med en viss prosent, for eksempel 15 %.

Følsomhetsanalysen for Flytoget tar derfor som gitt det som burde være sluttresultatet av risikoanalysen, nemlig diskonteringsrenten på 7,5 %. En slik følsomhetsanalyse burde derfor ikke fokusere på nåverdiberegninger med en diskonteringsrente som det neppe er mening i. Metoden bør derimot konsentrere seg om å belyse risikoen i kontantstrømmen. Det er m.a.o. ikke nåverdieffekten av avvik fra basis som burde undersøkes, men den virkningen avviket har på kontantstrømmen i hver enkelt periode. For å komme videre fra følsomhetsanalysens kontantstrøm til prosjektets verdi trengs imidlertid en teori som binder risiko og kapitalkostnad sammen. I dette perspektivet kan derfor følsomhetsanalyse sees på som et forarbeid til det som kommer i lærebokens kapittel 7, som nettopp gir en slik kopling.