Oppgave 6H.5

Reduksjon av togtiden på strekningen Oslo–Bergen har flere ganger vært drøftet politisk. Forkortet reisetid på strekningen Oslo–Hønefoss har vært et mulig tiltak. Her er to utdrag fra St.prp. nr. 66 (2001–2002) Om valg av trasékorridor for Ringeriksbanen m.m. fra Regjeringens nettsider:

1. Endringer i trafikktall og investeringskostnadene vurderes å være de mest kritiske faktorene for nytte-/kostnadstallet. Trafikktallene er påvirket av frekvens/togtilbud og konkurranseforholdet mellom tog og buss. Beregninger viser at en økning i trafikkinntektene med 30 % bedrer nytten med ca. 500 mill. kroner, og at en reduksjon av anleggskostnadene med 30 % forbedrer nettonytten med ca. 800 mill. kroner.
2. I beregningene er det ikke tatt hensyn til at frekvensen i lokaltrafikken øker på strekningen Skøyen–Sandvika. For store deler av Bærum kommune betyr det en forbedring i lokaltogtilbudet som kan gi et vesentlig bidrag til høyere passasjertall og økt nytte.

1. Hva er standardmålene på nytte, kostnad og nettonytte i læreboken? Kan slike mål brukes når konsekvensene av et prosjekt omfatter mer enn rene kontantstrømmer?
   
2. Den risikoanalysen som er brukt i denne stortingsmeldingen, er ganske vanlig i offentlige utredninger. Hva slags type analyse er dette et eksempel på?
   

Se løsningsforslag