Oppsummering

Last ned lyden til denne oppsummeringen for avspilling og repetisjon på mp3-spilleren din.

Prosjektanalyse_oppsummering_05.mp3

kap-4-01.mp3  
I dette kapitlet har vi brukt verktøyene fra kapitlene 2, 3 og 4 på mange ulike prosjekttyper. Hensikten er å vise at det finnes en felles gjennomgangsmelodi i alle prosjektanalyser, men med betydelige variasjoner. Det som er felles, består blant annet i å først budsjettere kontantstrøm og deretter lønnsomhetsberegne denne kontantstrømmen. Alle anvendelsene i dette kapitlet dreier seg om dette.

For noen svært enkle prosjekter kan du sette opp kontantstrømmen direkte, dvs. uten budsjettering i det hele tatt. Andre ganger gjelder lønnsomhetsanalysen en kontantstrøm som er ferdig budsjettert. Uansett hvor kontantstrømmen kommer fra, må du beregne prosjektets nåverdiprofil. Til denne overgangen bruker du formlene for nåverdi. Når du er fortrolig med det faglige innholdet i disse hjelpemidlene, er selve beregningen en teknisk operasjon. Den kan du trygt overlate til kalkulator eller regneark.

kap-4-02.mp3  
Vanligvis er budsjettarbeidet en stor og omfattende del av prosjektanalysen. Den største utfordringen er å skaffe seg og deretter beholde oversikten i mange små regneoperasjoner. Dersom du samler budsjettering og diskontering i det samme regnearket, sparer du tid. Du reduserer dessuten faren for feil. Endelig legger du forholdene til rette for enkelt å kunne analysere effekten av endrede forutsetninger for prosjektet.

I nesten hele boken ser vi fremover i tid ved å analyse et planlagt prosjekt. Men nåverdimetoden er også nyttig for å undersøke oppnådd lønnsomhet i et prosjekt som allerede er gjennomført. Da kan du besvare to spørsmål: Hva er den oppnådde nåverdien av prosjektet målt ved planperiodens start? Og hvordan er formuen min i dag påvirket av valget jeg tok da prosjektet ble igangsatt? Svarene på disse to spørsmålene er bare like når kapitalkostnaden er lik null. Det er den aldri. Derfor er dette en påminnelse om hvor viktig det er å plassere resultatet av en analyse på riktig sted langs tidsaksen.

kap-5-03.mp3  
I noen prosjekter er det spesielt vanskelig å kvantifisere fordelene så klart at de kan settes inn i nåverdimodellen. Da er det lurt å starte med en analyse av investeringsbeløp, driftsutbetalinger og restverdi. Du beregner først nåverdien av disse tre postene. Så smører du denne nåverdien jevnt utover planperioden ved hjelp av annuitetsmetoden. Dermed finner du prosjektets årlige livssykluskostnad. Denne kostnaden sier samtidig hva de årlige fordelene ved prosjektet minst må være for at investeringen skal være lønnsom.

Når kontantstrømmen i driftsfasen er en annuitet, kan prosjektanalysen gjøres spesielt enkel. Det er ofte tilfellet når årlig salgsvolum er konstant og prisene på alle innsatsfaktorer og ferdigvarer stiger i takt med den generelle prisutviklingen. Da kan du bruke realrentebasert annuitetsmetode, som baserer seg på reell kontantstrøm til totalkapitalen før skatt. Denne metoden er dessuten nyttig i en grovanalyse også når kontantstrømmen ikke er en annuitet.

kap-5-04.mp3  
Finansieringsprosjekter gjelder ny gjeld og ny egenkapital. Kontantstrømmen for et gjeldsprosjekt viser pengestrømmen som går mellom långiver og låntaker. Denne består av gjeldsopptak, renter, avdrag og eventuelle gebyrer. Effektiv rente i denne kontantstrømmen kan beregnes før skatt og etter skatt. Skatteeffekten skyldes at renter og gebyrer kan trekkes fra skattepliktig inntekt. Dermed reduseres skattebetalingene.

Nåverdien av et gjeldsprosjekt finnes ved å diskontere lånets kontantstrøm med en kapitalkostnad som reflekterer effektiv rente på det beste lånealternativet. Lånets nåverdi viser hvor mye rikere eller fattigere låntakeren blir dersom han velger det analyserte lånet fremfor et annet lån som har effektiv rente lik kapitalkostnaden.

kap-5-05.mp3  
Den effektive renten er nesten uten unntak høyere enn den nominelle. Det skyldes gebyrer ved opptak og betjening av lånet eller at renten blir betalt forskuddsvis og ikke etterskuddsvis. Det kan også skyldes at terminrenten ikke er beregnet i samsvar med den nominelle renten. Jo flere av disse tre egenskapene lånet har, desto høyere er effektiv rente i forhold til den nominelle. Det gjelder både før og etter skatt. Hvis lånet er gebyrfritt, er effektiv rente etter skatt lik effektiv rente før skatt redusert med skattesatsen. Selv med gebyrer holder denne enkle sammenhengen som en god tilnærming.

Avdragsformen for et lån påvirker ikke den effektive renten, men påvirker nåverdien. Uansett om du velger serielån eller annuitetslån, koster derfor lånet det samme målt ved effektiv rente før eller etter skatt. Hvis kapitalkostnaden avviker fra lånets effektive rente, for eksempel fordi lånet er subsidiert, har derimot annuitetslånet høyere nåverdi enn serielånet.

Obligasjonslån er langsiktig gjeld som vanligvis er sikret med pant. Siden obligasjoner er verdipapirer som omsettes i et marked på linje med aksjer, kan markedsverdien deres observeres fortløpende. Denne markedsverdien endrer seg i takt med markedsrenten, som er en representativ effektiv rente for et tilsvarende lån i hele kapitalmarkedet. Det medfører at både et nytt lån og et eksisterende lån har en effektiv rente lik markedsrenten. Slik er det uansett hvilken rente bedriften har forpliktet seg til å betale på obligasjonene (kupongrenten).

kap-5-06.mp3  
Leasing går ut på at kunden (leietakeren) leier driftsmidler av leasingselskapet (utleieren) fremfor å investere selv. Leasing og kjøp er derfor gjensidig utelukkende alternativer. Uansett om du eier eller leier, får du samme salgsinnbetaling og driftsutbetaling. Derfor kan du fokusere på differansekontantstrømmen mellom leie og kjøp. Denne differansekontantstrømmen viser at fordelen ved å leie er at du slipper å foreta investeringen. Ulempen er at du ikke kan avskrive driftsmidlet, ikke kan innkassere restverdien ved planperiodens slutt, og at du må betale leie.

Differansekontantstrømmen leie minus kjøp er et finansieringsprosjekt. Tilsvarende er internrenten på denne kontantstrømmen etter skatt den effektive renten ved leasing. Leasing kan være spesielt gunstig hvis leietakeren ikke er i skatteposisjon, eller hvis utleieren er spesialist på kjøp og salg av driftsmidler. Derimot er det tvilsomt om leasing har gunstig regnskapseffekt, eller om leasing innebærer hundre prosent finansiering.