Oppsummering kapittel 8

Last ned lyden til denne oppsummeringen for avspilling og repetisjon på mp3-spilleren din.

Prosjektanalyse_oppsummering_08.mp3

kap-8-01.mp3  
Finansieringsprosjekter gjelder ny gjeld og ny egenkapital. Innbetalingene fra disse prosjektene skal blant annet dekke investeringsprosjektenes behov for anleggskapital og arbeidskapital. Kapitalstrukturen gjelder forholdet mellom gjeld og egenkapital, og den måles ved gjeld dividert med egenkapital (gjeldsgrad) eller gjeld dividert med totalkapital (gjeldsandel). Sammensetningen av gjelden går på dimensjonen kortsiktig–langsiktig, hvor kortsiktig gjeld har en tilbakebetalingstid på inntil ett år. Den øvrige gjelden kalles langsiktig.

Bokført egenkapital er summen av innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital er selskapskapital pluss overkursfond. Her er selskapskapital antall utestående aksjer multiplisert med pålydende per aksje. Overkurs er differansen mellom emisjonskurs og pålydende. Opptjent egenkapital viser hvor mye overskudd som gjennom årene ikke er blitt utbetalt som dividende (utbytte), men tilbakeholdt i selskapet. Bokført verdi av eiendeler er basert på historisk kost. Det reflekterer hva som ble betalt den gangen eiendelen ble anskaffet.

kap-8-02.mp3  
For anleggsmidler er disse verdiene siden redusert med de avskrivningene som er kostnadsført etter anskaffelsen. Det er ofte stor forskjell mellom bokverdier og de tilsvarende markedsverdier, som uttrykker hva eiendelen kan selges for. Differansen mellom markedsverdi og bokverdi kalles skjult reserve. I prosjektanalyse er det markedsverdi og ikke bokverdi som er det sentrale når verdier og kapitalkostnader skal beregnes.

Egenkapitalen i en bedrift er mer risikabel enn gjelden. Det skyldes at eierne ikke får noen kontantstrøm før kreditorene har fått sine renter og avdrag. Aksjonærene må derfor bære mer usikkerhet per investert krone enn hva kreditorene gjør. Det gjør at egenkapitalkostnaden i et selskap er større enn gjeldskostnaden. Også i et gjeldfritt selskap må eierne bære risiko så sant ikke virksomheten er helt risikofri. Denne usikkerheten, som skriver seg fra selve investeringsprosjektet, kalles investeringsrisiko.

kap-8-03.mp3  
Uansett hvordan prosjektet er finansiert, er denne risikoen den samme. Risikoen for eierne og dermed også risikotillegget i egenkapitalkostnaden stiger dessuten med gjeldsgraden. Det skyldes at jo mer gjeld selskapet har, desto større faste forpliktelser har selskapet overfor kreditorene. Denne risikoen kalles finansieringsrisiko. Denne finansielle risikoen for eierne eksisterer for ethvert selskap som har gjeld. Derimot bærer kreditorene bare risiko ved fare for konkurs. En konkurs inntreffer når markedsverdien av eiendelene er lavere enn gjeldsforpliktelsene.

Å fastlegge den optimale blandingen av egenkapital og gjeld ligger utenfor rammen for denne boken. Det finnes dessuten andre hensyn enn risiko som i praksis tillegges vekt når selskapets kapitalstruktur skal bestemmes. Eiere og ledere som ønsker stort handlingsrom, vil helst unngå gjeld for ikke å miste fleksibilitet i nedgangstider. Motsatt kan eiere som ønsker å begrense ledelsens handlingsrom i oppgangstider, ønske høy gjeld. Det reduserer nemlig ledelsens mulighet til å finansiere ulønnsomme investeringer over driften. Hensynet til skatteeffekter gir ingen opplagte konklusjoner om hva som er best av egenkapital og gjeld. Bankenes tendens til å bare gi lån innenfor ganske smale renteintervaller kan tale for høy gjeld når først kreditt er innvilget.

kap-8-04.mp3  
Det finnes to alternative metoder for å ta hensyn til finansieringseffekter i investeringsanalysen. Egenkapitalmetoden budsjetterer kontantstrømmen etter finansielle poster (egenkapitalstrømmen). Totalkapitalmetoden bruker kontantstrøm fra driften, dvs. før finansielle poster (totalkapitalstrømmen). Egenkapitalmetoden diskonterer med avkastningskravet for eierne (egenkapitalkostnaden). Totalkapitalmetoden bruker en diskonteringsrente som reflekterer både egenkapitalkostnaden og gjeldskostnaden (totalkapitalkostnaden; WACC). Det er snarere unntaket enn regelen at de to metodene gir samme nåverdi.

Avviket kan bli betydelig hvis gjeldsgraden varierer mye over prosjektets levetid. For øvrig er det lett å blande sammen de to metodene og dermed ende med feilaktig beregnet nåverdi. I nåverdiuttrykkets teller er utfordringen i egenkapitalmetoden å ikke bare ta hensyn til deler av finansieringseffektene, men alle. Problemet i nevneren oppstår hvis kontantstrømmen til eierne diskonteres med totalkapitalkostnaden, eller hvis totalkapitalstrømmen diskonteres med egenkapitalkostnaden. Nåverdien blir overestimert i det første tilfellet og underestimert i det andre.

kap-8-05.mp3  
Egenkapitalens verdi og kostnad kan estimeres i en modell hvor aksjeverdien er lik nåverdien av alle forventede dividender diskontert med egenkapitalkostnaden. Formlene blir spesielt enkle hvis du forutsetter at forventet dividende er en uendelig annuitet med konstant vekst. Svakheten ved modellen er nettopp denne restriktive forutsetningen. Dessuten må du kjenne tre av modellens fire variabler (aksjeverdi, neste års dividende, årlig dividendevekst og egenkapitalkostnad) for å kunne anslå den fjerde.