Løsningsforslag c)

Tallene er:

Sjekk formlene i regnearket dersom du har fått andre svar enn dette.

Studer figur 1.3 i læreboken:

Her er marginalkostnaden konstant lik de variable enhetskostnadene, men begge de blå kurvene viser kostnadene når vi øker produksjonen med én enhet.

Det er ikke urimelig at høy bruk gir store kostnader, men den fremste kandidaten til å bli karakterisert som ”svimlende” er gjennomsnittskostnaden ved 5 000 kilometer. Med så lav bruk kan kollektive løsninger som buss eller drosje bli gunstigere enn å ha egen bil. I dette valget er derimot forskjell i tidsbruk også relevant, og konklusjonen blir i stor grad påvirket av hvilken pris vi setter på egen tid.

Gjennomsnittskostnader er mest relevant ved spørsmålet om å eie egen bil kontra å bruke kollektive løsninger. Marginalkostnaden er relevant når bilen er kjøpt, og spørsmålet er om en skal velge egen bil eller en kollektiv løsning (eller bli hjemme) for en enkelt tur (jf. beslutningshierarki del 1.5.7).

For bileiere med moderate kjørelengder dekker statens satser omtrent marginalkostnadene, men eieren må selv dekke kostnadene med å eie bilen (primært avskrivninger og renter). Spesialregelen for Tromsø har kanskje en god forklaring, men 5 ekstra øre i akkurat denne byen ser litt pussig ut.