Løsningsforslag c)

En reell diskonteringsrente på 7,5 % er langt over risikofri rente, som normalt ligger mellom 0 og 2 %. Spørsmålet er derfor om det er korrekt å bruke en risikojustert rente i en følsomhetsanalyse, slik som for Flytoget. Grunnlaget for et velfundert svar får du egentlig først i kapittel 7, men siste avsnitt i oppsummeringen av kapittel 6 (side 333) gir et hint.

Utgangspunktet er at vi ønsker å diskontere en usikker kontantstrøm med risikojustert rente. Denne diskonteringsrenten tar hensyn til risiko, dvs. til nettopp den mulighet at observert kontantstrøm kan komme til å avvike fra basistilfellets. Når nåverdieffekten av alternative avvik beregnes i følsomhetsanalysen, må det derfor ikke brukes en rente som er risikojustert, dvs. som allerede har belastet prosjektet for kostnaden ved mulige avvik fra basis. Gjøres det, gjør du en dobbelbelastning for risikokostnaden, først gjennom risikojustert rente og deretter via selve følsomhetsanalysen.

På den annen side har vi heller ikke noen overbevisende teoretisk ryggdekning for å diskontere med risikofri rente, slik vi gjør hele veien i lærebokens kapittel 6. Risikofri rente er bare korrekt dersom den kontantstrømmen som diskonteres, er sikker, dvs. at ingen avvik fra basis er mulige. I så fall forsvinner hele grunnlaget for følsomhetsanalysen. Det er bortkastet arbeid å gjøre følsomhetsanalyse i et risikofritt prosjekt. Grunnen til at vi likevel har gjort det, er at når vi bruker risikofri rente, kan i det minste analytikeren trekke inn nåverdieffekten av usikkerhet skjønnsmessig og intuitivt. Det kan skje ved å redusere nåverdien ved risikofri rente med en viss prosent, for eksempel 15 %.

Følsomhetsanalysen for Flytoget tar derfor som gitt det som burde være sluttresultatet av risikoanalysen, nemlig diskonteringsrenten på 7,5 %. En slik følsomhetsanalyse burde derfor ikke fokusere på nåverdiberegninger med en diskonteringsrente som det neppe er mening i. Metoden bør derimot konsentrere seg om å belyse risikoen i selve kontantstrømmen. Det er med andre ord ikke nåverdieffekten av ulike avvik fra basis som burde undersøkes, men den virkningen avviket har på kontantstrømmen i hver enkelt periode. For å komme videre fra følsomhetsanalysens kontantstrøm til prosjektets verdi trengs en teori som binder risiko og kapitalkostnad sammen. I dette perspektivet kan derfor følsomhetsanalyse sees på som et forarbeid til det som kommer i kapittel 7, som nettopp gir en slik kopling.