Oppsummering kapittel 6

Lydfiler Last ned lyden til denne oppsummeringen for avspilling og repetisjon på mp3-spilleren din.

 

vignett-oppsummering.jpgProsjektanalyse_oppsummering_06.mp3

kap-6-01.mp3  
Kjennetegnet ved et usikkert (risikabelt) prosjekt er at beslutningstakeren må satse penger på prosjektet før han vet hva fremtidig kontantstrøm blir. Prosjektanalysens oppgave er å sørge for at denne risikoen kommer tydelig frem i beslutningsgrunnlaget.

I dette første av bokens to kapitler om usikkerhet har vi gjennomgått tre metoder for risikoanalyse. Følsomhetsanalyse, simulering og beslutningstre har det fellestrekk at metodene mangler et teorifundament for hvordan prosjektrisikoen påvirker nåverdien. På den annen side er metodene utbredt i praksis og dermed velkjent i de fleste bedriftene. Særlig gjelder det følsomhetsanalyse. Dette er det minst kompliserte og trolig hyppigst brukte verktøyet for økonomisk analyse av usikkerhet.

kap-6-02.mp3
Følsomhetsanalyse kan også kalles hva-hvis-analyse. Dette verktøyet kartlegger hva som skjer med kontantstrøm eller lønnsomhet hvis noen av størrelsene i regnestykket avviker fra basisforutsetningene. Resultatene kan illustreres i en følsomhetstabell eller et stjernediagram. Her bør du vise virkningen av de tre til fem viktigste usikkerhetskildene i prosjektet, men heller ikke flere.

Et stjernediagram visualiserer flere separate følsomhetsanalyser i én figur. Det angir dessuten nullpunktet for hver variabel ved skjæringen med horisontal akse og variablenes relative viktighet ved helningen på variabelens følsomhetskurve. Gjør det også til en vane å la følsomhetsanalysen inkludere en nåverdiprofil. Den viser hvor følsom nåverdien er for anslaget på kapitalkostnaden. 

kap-6-03.mp3
Enkle metoder har ofte sine svakheter fordi enkelheten oppnås fordi en ser bort fra viktige trekk ved det økonomiske problemet. Følsomhetsanalysen har det problemet at den er partiell. Det vil si at metoden bare tillater å endre én usikker variabel om gangen. Scenarioanalyse, som er avansert utgave av følsomhetsanalyse, tar derimot hensyn til en slik avhengighet mellom to eller flere basisforutsetninger.

Følsomhetsanalysen beregner virkningene av et avvik fra basisforutsetningene. Den inkluderer derimot ikke sannsynligheten for at dette avviket inntreffer. Sjansen for at et avvik oppstår, må derfor vurderes skjønnsmessig utenfor modellen. Simulering har ikke denne begrensningen og håndterer dessuten samtidige endringer i flere basisforutsetninger. 

kap-6-04.mp3
Basert på sannsynlighetsfordelingene for inngangsdata produserer simuleringen utgangsdata i form av sannsynlighetsfordelte kontantstrømmer og lønnsomhetsmål. På tross av slike sterke sider er simulering langt mindre utbredt enn følsomhetsanalyse. Grunnen er nok at simulering er mye mer krevende. Det gjelder både det å etablere inngangsdata, kjøre modellen og tolke utgangsdata.

Verken følsomhetsanalyse, simulering eller risikojustert rentemetode i neste kapittel tar hensyn til at prosjekter flest er fleksible. I motsetning til hva disse metodene implisitt forutsetter, trenger ikke all prosjektdesign alltid låses fast på tidspunktet null. Tvert imot kan det ha betydelig økonomisk verdi å kunne utsette, utvide, modifisere og avslutte prosjektet. 

kap-6-05.mp3
Slik er det ofte når usikkerheten gradvis forsvinner og beslutningstakeren får mer informasjon i løpet av prosjektets levetid. Denne kombinasjonen av usikre inngangsdata og beslutningsfleksibilitet underveis kjennetegner prosjekter hvor beslutningstre er en nyttig analysemetode. Hensikten med verktøyet er for det første å tilby et verktøy for å gi selve valgsituasjonen en klar struktur. For det andre beregner metoden prosjektverdi på en måte som inkluderer verdien av fleksibilitet i lønnsomhetsmålet.

Svakheten ved følsomhetsanalyse er altså at den er partiell (en usikkerhetsfaktor om gangen), tallfester ikke risiko (ingen sannsynligheter) og er rigid (ingen fleksibilitet i beslutningene). Simulering unngår de to første problemene, men deler den tredje med følsomhetsanalysen. Beslutningstre har i prinsippet ingen av de tre svakhetene, men blir i praksis partiell fordi treet blir uhåndterlig når mange usikre variabler inkluderes. 

kap-6-06.mp3
Det grunnleggende problemet som alle tre metodene strever med, gjelder sammenhengen mellom prosjektets risiko og nåverdi. De gir ikke teorigrunnlag eller formler for å beregne risikokostnad, verken i form av et prosentbasert tillegg til avkastningskravet (nåverdiuttrykkets nevner) eller som et kronemessig fradrag i kontantstrømmen (nåverdiuttrykkets teller).

De tre metodene diskonterer med risikofri kapitalkostnad i hvert mulig utfall for de usikre inngangsdataene. Metodene greier derfor ikke å levere ett nåverditall som tar høyde for kontantstrømmens usikkerhet. Belastningen for risikokostnad må følgelig gjøres på mer eller mindre intuitivt grunnlag utenfor modellene. Neste kapittel tilbyr en måte å håndtere risiko i prosjektanalysen på som ikke har denne svakheten.

Spinner
© Fagbokforlaget | Kanalveien 51 | 5068 Bergen | Ordretelefon: 55 38 88 38 | Ordrefaks: 55 38 88 39 | ordre@fagbokforlaget.no | Cookies | Personvern