Oppsummering kapittel 7

Last ned lyden til denne oppsummeringen for avspilling og repetisjon på mp3-spilleren din.

Prosjektanalyse_oppsummering_07.mp3

kap-7-01.mp3  
Ved avslutningstidspunktet for et prosjekt kan du konstatere hvilken kontantstrøm prosjektet faktisk oppnådde. På beslutningstidspunktet vet du bare at flere alternative kontantstrømsutfall er mulige, og at bare ett av dem oppstår. Prosjektanalysen skal sørge for at denne usikkerheten i fremtidig kontantstrøm kommer best mulig til uttrykk på beslutningstidspunktet.

Kapittel 6 presenterte følsomhetsanalyse, simulering og beslutningstre. Det er tre metoder for å analysere økonomisk prosjektusikkerhet, og de har to fellestrekk i måten å behandle risiko på. For det første anser de all risiko som like viktig. Det innebærer at selv om prosjektet inngår i en større portefølje av mange prosjekter, skiller ikke metodene mellom risiko som forsvinner ved diversifisering og risiko som ikke gjør det. Den første typen kalles usystematisk risiko, den andre kalles systematisk.

kap-7-02.mp3  
Metodene fokuserer i stedet på summen av begge risikotyper, som kalles total risiko. Slik risiko er relevant bare hvis du har satset på dette ene prosjektet, dvs. er en helt udiversifisert eier. For det andre mangler metodene en kopling mellom kontantstrømsrisiko og nåverdi. De har ingen teori for sammenhengen mellom risiko og kapitalkostnad, dvs. for hvordan kontantstrømusikkerhet slår ut som et krav til forventet avkastning på investert kapital. I stedet brukes et risikofritt avkastningskrav. Metodene overlater derfor til beslutningstakers intuisjon å justere denne nåverdien for kostnaden ved å måtte bære risiko.

I kapittel 7 har vi gjennomgått et analyseverktøy som ikke deler disse to svakhetene. Porteføljeteorien viser hvordan risiko forsvinner når investoren diversifiserer gjennom å spre investeringene sine over mange prosjekter. Det korrekte risikomålet er samvariasjonsrisiko, som reflekterer systematisk risiko. Resten av totalrisikoen, dvs. den usystematiske, forsvinner gjennom diversifisering. Samvariasjonsrisiko måles med kovarians eller beta. Dette risikomålet reflekterer i hvilken grad prosjektets kontantstrøm går i takt med kontantstrømmen på markedsporteføljen.

kap-7-03.mp3  
Denne markedsporteføljen er den mest veldiversifiserte porteføljen investoren kan velge. Jo sterkere prosjektet går i takt med markedsporteføljen, desto mer risikabelt er prosjektet. Det innebærer også at et prosjekt virker svært risikabelt når det blir vurdert alene, fordi det har høy totalrisiko. Likevel kan det ha ubetydelig risiko som del av en portefølje fordi prosjektet i stor grad lever sitt eget liv uavhengig av generelle markedsbevegelser. Prosjektet har altså både høy totalrisiko og høy usystematisk risiko, men lav systematisk risiko.

Utstyrt med en bedre forståelse for risikobegrepet var neste trinn i dette kapitlet å kople sammen risiko og kapitalkostnad. Det skjedde ved hjelp av den såkalte kapitalverdimodellen (KVM). Denne modellen belaster prosjektet med en risikokostnad gjennom et tillegg i kapitalkostnaden. Denne risikokostnaden (risikopremien, risikotillegget, risikopåslaget) er basert på prosjektets systematiske risiko og ikke på den totale. Risikokostnaden er høyere desto mer usikkerhet det er i forventet kontantstrøm. KVM gir kapitalkostnaden både for egenkapital, gjeld og totalkapital.

kap-7-04.mp3  
I kapitlene 6 og 7 har vi gjennomgått ulike metoder for å trekke usikkerhetsdimensjonen eksplisitt inn i prosjektanalysen. I praksis møter du likevel situasjoner der ingen av disse teknikkene kan brukes etter oppskriften. Grunnen er at de bygger på forutsetninger som ikke holder i virkeligheten, eller fordi nødvendige data ikke kan skaffes. Husk da på at selv om du ikke kan utføre de tallmessige beregningene en metode krever, kan den fortsatt øke kvaliteten på prosjektanalysen.

Selv om for eksempel kapitalkostnaden ikke kan bestemmes fra KVM fordi betaverdier mangler eller eierne ikke er diversifiserte, er det fortsatt like viktig å se det nye prosjektet som del av eiernes portefølje. Riktignok kan du ikke bruke noen KVM-formel til å beregne kapitalkostnaden. Like fullt kan du bruke logikken om kapitalkostnaden som en sum av risikofri rente etter skatt (som er lett å tallfeste) og en risikokostnad. Selv om den siste komponenten blir umulig å anslå helt presist, har du for eksempel kommet langt hvis du på et mer kvalitativt grunnlag kan klassifisere prosjektet i en høyrisikogruppe eller en lavrisikogruppe. Kan du ikke utføre regnestykkene ifølge oppskriften, betyr altså ikke det at tankegangen bak oppskriften er verdiløs.