Løsningsforslag a)

Kanskje er nyrike russere gode til å regne med store tall i hodet, men for oss vanlige mennesker er det enklere å regne med mindre tall først og så multiplisere opp til slutt.

Tar vi utgangspunkt i en investering på 1 million, er verdifallet i planperioden 500’, dvs. 50’ pr. år. Kapitalbindingen ved periodens begynnelse er 1 mill. og ved slutten 500’, gjennomsnitt bundet beløp er 750’ kroner. Med 4 % er gjennomsnittlig rentekostnad 30’ kroner per år. Gjennomsnittlig årlig kapitalforbruk (jf. del 4.6 i læreboken) er dermed 80 000 kroner. Denne metoden gir et litt lavere anslag enn virkelig verdi. I vår sammenheng spiller det absolutt ingen rolle.

2 milliarder er 2 000 millioner. 2 multiplisert med 80 er 160, tillagt seks nuller blir årlig kapitalforbruk 160 millioner. Lønnskostnadene per år er til sammenligning ca. 16 millioner, så kapitalforbruket er omtrent ti ganger lønnskostnadene. Det er kanskje ikke særlig overraskende når du beregner at investeringen er ca. 50 millioner kroner per ansatt.

Med kalkulator legger du inn verdiene –2 000 til PV, 1 000 til FV, 4 til I/YR og 10 til N: PMT er da 163,29. Altså er hoderegningen mer enn nøyaktig nok til dette formålet.

Regneark gir samme svar som kalkulatoren:

En fordel med regneark fremfor kalkulator er at det er lettere å variere presentasjonen, for eksempel med hensyn til resultatene:

Vi tar oss også plass til et smil (eller kanskje en humring) ved å fortelle om en gang den stenrike J.P. Morgan viste frem sin nye båt. En tilhører spurte hvor mye båten kostet. Da svarte eieren: ”Hvis prisen overhodet har noen interesse, så er ikke dette båten for Dem.”